Sannelig bare to dager til helg igjen. Uka flyyr av gårde, og jeg henger nesten ikke med!
I går kveld var jeg på møte helt til klokka 8, og satte kursen hjemmover. Oppi Fosslia måtte det så klart ligge et tre tvers over veien. Og det blåste jo ikke mindre heller....
Jeg liker storm altså, så lenge jeg har noen sammen med meg, eller er innomhus! Ikke helt alene i Fosslia med nada mulighet til å komme forbi treet!
Bilde fra google.
Etter meg kom det heldigvis en bil til, med en snill mann inni!
Han trodde sikkert at jeg var ei "jomfru i nød" og styrte på så jeg skulle rygge litt lenger bak, i tilfelle jeg var litt redd for at det skulle falle ned noen flere trær!
"De går heilt sikkert bra sju, vi kjøre da i lag over fjelle, sia du e alein i biln å de bles sånn!"
Nå skal det sies at jeg kjører over dette fjellet minimum 8 ganger i løpet av uka, og sånn egentlig ikke er redd i det heletatt, men dette hadde jeg ikke hjerte til å fortelle mannen. Jeg ser ikke bort i fra at han følte seg som en reddende engel, og ble enig med meg selv om at han skulle få!
Nå skal det sies at mannen var minst 60 år, og ikke identisk med han på bildet ;o)!
En hel hårv med mannfolk fikk til slutt løfta av dette treet, etter at jeg hadde fårr formaninger om at jeg bare måtte sitte i bilen, det blåste jo så fælt ute, så jeg skulle slippe å komme ut.
Noe jeg vel og merke tolket som:
Du e jo tråss ailt et kvinnfolk, innbille du dæ at d e nå vits i at du kjæm å løfte på derre teilla?
Fint for meg, jeg slapp å bli våt og å blåse bort!
Selv om stoltheten kanskje fikk seg en liten trøkk, jeg lever nemmelig i den troen på at jeg kan klare det meste, bare jeg blir sint nok ;o)!
Alt gikk fint, jeg kom meg vellberget hjem i blåsten , og sovnet godt i bråket fra vinden! I morgen er det skole igjen, nest siste samling! Hello life sier jeg bare!
Ha en flott kveld, jeg håper på masse vind!
