Is this love?

I dag tok jeg mot til meg, og masjerte opp på Læmmen for å ta noen bilder.

Det skal sies at jeg er alene hjemme, og Jørgen er på jobb. Hadde jeg ikke vært det, tror jeg neppe noen hadde sett meg på en stund.

Mest sansynlig ville jeg vært innestengt der oppe, til jeg hadde sverget på at jeg aldri skulle sette mine bein der igjen.

Men som kjent danser musa på bordet når katta er borte. (Evt er Maiken på læmmen når Jørgen er borte...)

Men over til poenget med dette innlegget:

Det finnes nemmelig de nydeligste skatter der oppe, alt fra ei gammel seng, til X antall hjemmelagde ski!

På bildet nedenfor ser dere vogna min svigerfar lå i da han var liten. Flott ikke sant?

Den hadde vært fin å hatt inne, tenker nå jeg... ;o)

Det er også bilde av en gammel skomakermaskin, som hadde passet perfekt som et bord, med bare litt svart lakk, og ei ny plate på toppen!

Deretter beveger vi oss nå mot kommoden jeg har mast litt om. Som dere ser er det ikke rent lite snæks som er der oppe, og som ligger oppå kommoden min.

Kommoden er da altså den grønne (?) som man så vidt skimter mitt oppi alt det andre.

Problemet blir å få den ut.

Siden den står innerst på læmmen,

må vi først flytte alt som er oppå, og i veien.

Deretter må vi forbi ikke mindre enn en bil, en motorsykkel,

en henger, en plenklippertraktor, en skjenk og en annen kommode.

Så hvordan dette skal gå for seg, ja, det vet ikke jeg!

Her er litt flere bilder av herligheten.
Trenger muligens en pitteliten vask før den får komme inn på stua,
eller hvor den nå ender opp.
Så nå venter jeg spent på dommen: bør denne få plass inne hos oss?
Eller kanskje en bedre måte å spørre på: Denne bør få plass inne hos oss, ikke sant? ;o)


Var også en snartur innom Kid da vi var på Namsos i dag, og da forelsket jeg meg i denne fiine lysestaken. Sett noe så nydelig? Passet perfekt på stolen jeg har drasset inn. Match made in heaven!


Og hvis noen undrer på det forrige innlegget om min kjære pappa, så har han vært innlagt på sykehus med hjerteinnfarkt, i en alder av 47 år.. Men heldigvis er han på bedringens vei, og reiser hjem i dag!

Den største gaven foreldre kan gi sitt barn, ga min far til oss igjen og igjen - seg selv.