Onsdag

Etter å ha direkte rassert innstillingene på bloggen min,

og uten å ha ork til å rette det opp igjen får den faktisk bare være slik( Les: Egentlig er jeg forbannet over at jeg klarte å rote det til, og var med en gang inne på tanken om å slette hele sjitn å aildri mer være i nærheten av en pc igjen.)

Er det noe jeg virkelig ikke liker, så er det å plages med data'n... Jeg rett og slett eksploderer!

Men det tar som regel ikke lang tid før jeg har roet meg ned, og igjen er godvenner med den!

Slik er det nemmelig i dag:

For de som ikke vet det, er jeg ekstremt nysgjærrig. Både i fohold til ting som skjer i rundt meg, og når det er noe å trykke på. I dette tilfellet var det de nye malene på bloggen, som jeg bare måtte trykke på. Disse lagret jeg også, for: Det var heeelt sikkert veldig enkelt å få tilbake den gamle malen... MEN: det var det nemmelig ikke. Jeg gav opp da bloggmalen endret seg for -N'te gang, og gikk fra datan i sinne...som så mange ganger før.

Etter å ha vandret rundt i sinne en liten stund, ble jeg enig med meg selv om at jeg måtte roe meg ned, ji blaffen i domheten min, og istedenfor finne på noe annet lurt...og la den helsikkes malen bare være sånn!

Og hvis du føler at det er et lite snev av sinne i teksten ovenfor...så har du ganske så riktig rett.

Men nå har jeg nok en gang fått bevist for meg selv at jeg kan være snarsint, og at det hjelper å få det uuut!

Derfor skal jeg komme til poenget med dette innlegget, det var nemmelig ikke meningen å blogge om verken hvor snarsint jeg kan bli, eller hvor nysgjærrig jeg er. ( ikke vet jeg hvordan nysgjærrig skrives, jeg tror kanskje jeg har laget meg en egen varriant?) Men akkurat det er jeg ikke nysgjærrig nok til å finne ut..;)

Så over til poenget:

Jeg har nemmelig

 (nå skal jeg slutte å skrive nemmelig, siden det sikkert står 50 ganger allerede i dette innlegget)

 store planer for tiden.

Eller...ikke så store bare jeg får bestemt meg. Saken er NEMMELIG den at jeg i fjord sommer beiste en kommode og et hjørneskap i brunt. Jeg elsket denne fargen, og så klart måtte jeg ha den fargen der det var mulig. Nå derimor heller jeg mer mot hvitt, og det store spørsmålet er da...skal jeg virkelig male disse hvite, eller skal jeg fortsatt ha de brune? Eller..strengt att er de mahogny, men det spiller vell ingen rolle?

Det var et utrolig arbeid å få beiset kommoden, og jeg ser egentli litt mørkt på å male den igjen.

Men..hva tror du?

Hvit, eller i den fargen som er nå?

Time vill shåv!

Over til noe annet:

Jeg tenkte jeg skulle vise fram kjøleskapet mitt.

Ikke det som er inni, siden det kanskje ikke er like spennende, men det som er utenfor.

Hver morgen når jeg står opp, er det så vidt jeg klarer å åpne øynene. Etter badbesøk, så er det frokost som står for tur. Noe jeg vell og merke ikke er så glad i.

Det som møter meg da er dette:

Bilder som er tegnet til meg, fra de søte små i barnehagen.

Ja, du seg meg til og med i den røde kjolen.

Dette får en trøtt kropp til å både våkne og smile.

Jeg har en god del slike tegninger, og målet er faktisk å kunne bruke de til noe snedig en dag.

Hva med en vegg på mitt framtidige kontor, fylt med slike bilder?

Eller en stooor ramme med slike bilder i?

Planene er store, og mens jeg venter på både det kontoret, og evt et sted å henge en så stor ramme, fortsetter jeg med å samle på slike bilder!

På personalavsluttninga forrige fredag fikk vi alle utdelt et gavekort.

Jeg satt selv i komiteen, men viste ingenting om at det var laget et gavekort til meg også.

Som dere ser har mine kolegaer det veldig morsom t med at jeg kjører over Osenfjellet hver dag, så ingenting passet bedre en en slik gave. Tror faktsik jeg velger å ikke bytte det inn med tomt på Namdalseid gitt ;)

Dette ble et veldig langt innlegg, så jeg blir imponert hvis noen faktisk gidder å følge med helt til the bitter end.

Og om du faktisk gjorde det: Takk skal du ha!

Slenger med et lite bilde fra badet, der det går i hvitt og sølv!

Til neste gang: Ha det fint!