30.12.2010

Romjul

Romjula er ei tid for hygge, avslapping, mat og latskap.
Ihvertfall for min del!
Jeg har fri hele romjula, og nyter det til det fulle.
Ser filmer, strikker og drikker kaffe.
Føler ikke at det blir gjort noe fornuftig i det heletatt.
Men kanskje er akkurat dette fornuftig?
På mandag er det fult kjør igjen med jobb, og jeg gleder meg faktisk til å starte på igjen!
Men det skal også sies at det er nydelig å bare gjøre ingenting!


Det eneste fornuftige som er blitt gjort er å støvsuge og å bake brød.
Jeg fikk meg nemmelig ei kjøkkenmaskin fra Jørgen i julegave, noe jeg har ønsket meg leeeenge!
Og endelig ble brødene vellykket, takk gode gud for det.
Planer om å bake å hytt og pine er tilstede, kanskje blir det noen rundstykker i dag?
Dersom jeg kommer meg opp av sofaens tak vel og merke!


Dagene skal nytes til det fulle, det er jo tross alt jul bare en gang i året!
Og bra er det, er ikke lange til jeg kan parkere bilen for godt å rulle over fjellet til jobb...
Når man konstant går rundt og er mett, men likevell pakker masse inn i hodet, og nesten ikke gidder å gå ut etter ved engang, ja da kan man faktisk prise seg lykkelig over at det er jul så sjelden!

Ha ei fin romjul!


24.12.2010

God jul!

Ønsker dere alle ei riktig god jul!




22.12.2010

Julens budskap?

Dersom man ser bort ifra Jesus fødsel og alt det der, er julens budskap for meg å  glede andre, og gi litt til de som kanskje ikke har det så enkelt.
Jeg er fasinert, dersom det går ann å bruke det ordet i en slik sammenheng, over mennesker som har kommet litt feil ut i livet.
Kanskje er interessert et bedre ord?
Da jeg skulle utdanne meg sto valget mellom førskolelærer og sosionom.  Jeg valgte det første, mest på grunn av jeg frykter at mitt hus hadde vært fullt av folk dersom jeg hadde valgt å jobbe med folk med ulike utfordringer. Men så klart er det hærlich å jobbe med alle de søte små!
Men over til poenget.
Julen er en tid for omsorg, glede og omtanke.
I bla. Trondheim står noen av dem, med et blad i armen. Sorgenfri.
De aller fleste stresser forbi, uten å kaste et blikk på dem.
Hva tenker disse menneskene som bare haster avgårde, de som plutselig fikk det så travelt? De som ser ned når de passerer... 
Er de i veien?
Burde de vært ute av bybildet?
Får de dårlig samvittighet?
Føler de en viss omsorg for de stakkarene som står der?
Meningene er mange.
Min mening er at de virkelig bør vises i bybildet, de er tross alt mennesker de også, med så utrolig mange laster. Rus, kriminalitet osv.
Det er så mye vi ikke vet.
Hvordan havnet de der?
Hvorfor?
Jeg er ikke i Trondheim så ofte, men de tre siste gangene jeg har vært der har jeg sett disse selgerene.
De to første gangene hadde jeg ikke lauspæng, men sist vi var på City Syd hadde jeg penger. Verdens søteste mann sto å solgte, og det føltes virkelig godt å kjøpe et blad. Hundre kroner er noe vi alle har råd til. Og det var en liten sum å betale for en følelse som var så god.
"Takk, du er en god sjel" var alt han sa, og da spratt såklart tårene fram i mine øyne.

Mitt i julestria er det viktig å tenke på andre, ikke mye skal til!


Det var min julepreken :o)!

Julestresset har forlatt Nylandet, frøkna har innsett at "Det blir jul alikevell..."
Og jeg kommer vel strengt tatt ikke lengre her hjemme heller før Jørgen kommer å henter ned juletringene fra fjøset, ikke lett å ha høydeskrekk gitt ;o)
Siden jeg jobber til 17.00 i morgen pyntes det i dag, alt utenom juletreet, det skal inn i morgen!
Det å være som en unge på julaften passer godt til meg, men også det å være som en unge før julaften. Pakkerpakkerpakker... Over alt.. og det klemmes, spekuleres og ristes i vildensky!
Ha ein fin bittelillejulaften!





By the way; dette var ikke ment som et skryteinnlegg over at jeg har kjøpt bladet, eller at jeg er den flinkeste til å tenke på andre, men en oppfordring om at vi alle kan gjøre en liten forskjell i et menneskes liv!

18.12.2010

Mine juletradisjoner

Aina har kommet med ei utfordring om å skrive om juletradisjoner, så here we go:
Mine juletradisjoner fra jeg var lita og søt er så mangt.
Først har vi julebomm. Leenge før desember kom lagde vi sammen med pappe ei eske, gjerne i papp som vi hadde sølvpapir på, og pyntet med klistremerker. Her samler vi godteri som vi skulle ha i jula.
Det var hårda bud, og neesten alt lørdagsgodteriet ble gjemt i denne esken.
Det var viktig å holde oversikt over hva man hadde, spesielt med ei lillesøster i nærheten.
Eller var det kanskje lillesøstra som måtte passe på storesøstra? ;o)
Den siste julebommen jeg lagde har jeg enda, den er i tre, med klistremerkepynt. Selvlagd vell og merke, og denne skal tas godt vare på. Den ligger sammen med julepynten så bilde blir det desverre ikke.

Deretter har vi juleverksted.
Vi lagde alltid masse julepynt hjemme sammen med mamma og pappa. nisser og snømenn og andre underlige figurer som vi trodde hadde noe med jula å gjøre.
På barneaskolen lagde jeg en dompap av garn, og den har mamma enda. Det blir ikke jul uten at "Dompap" er fremme, ja for han heter faktisk det.

Juletreet har også stor betydning for mine tradisjoner. Da jeg var lita dro vi alltid ute på juletrehogsttur hele familien. Bestefar, pappa med hele hurven, tanter og onkler med alle sine. Vi var litt av en gjeng!
Skogen ble finkjemmet, vi grillet og drakk masse kakao.
Jeg husker at jeg alltid syntes at Onkel Franken fant det fineste juletreet, og at de alltid pyntet det så fint.
Vi barna fikk ogs egent juletre på rommene våre, som vi fikk pynte selv.
Mamma og pappa pyntet treet i stua, og dette ble gjort etter at vi la oss. Med spenning i heele kroppen var det ikke sjeldent at vi sto opp aaalt for tidlig fordi vi gledet oss sånn til å se juletreet.
Det å legge seg før juletrepyntinga har jeg faktisk gjort hele tiden når jeg har vært hjemme. Det er liksom litt stas med det :o)
Julaften var den lengste dagen i hele året. Alle pakkene lå å fristet under treet, og ventetida ble lang!!
Vi fikk en pakke på formiddagen slik at vi kanskje skulle mase litt mindre resten av dagen. Tror kanskje ikke dette funket som de ønsket!
Familie er viktig i jula, og lille julaften er det alltid kveldsmat hos bestemor og bestefar. Hele familien samles, og koser seg sammen.
Det samme gjelder 1. juledag, da bestemor lager et herremåltid for alle.
Da mamma og pappa flyttet fra hverandre hadde vi to julekvelder. Enten til mamma først, og så til pappa, eller omvendt. Dette ble det slutt på, det ble pakkeåpning julekvelden, annenhvert år.
Det er egentlig i jula man merker det best dersom foreldrene ikke bor sammen, man går liksom glipp av noe.

Julenisse var også viktig for meg. Spennende, men også utrolig skummelt.
Vi gikk i spenning hele dagen, og ventet på at det skulle banke på verandadøra. 
Da han endelig kom var det med skrekkblandet fryd vi fikk pakke, fortalte at vi faktisk hadde vært snille, og ga nissen en klem. Den stakkars nissen fikk ganske så sikkert mange nervøse klemmer akkurat den kvelden.

Juletrefest hos bestemor og bestefar hadde vi også hvert år, med en stor familie kan man lett ha sin egen juletrefest. Vi gikk rundt juletreet, sang, hadde leiker, og ventet atter en gang på denne nissen :o)!

Disse tradisjonene fra jeg var lita er noe jeg ønsker å videreføre til mine barn, når den tid kommer. 
Men siden vi også er to med hver våre tradisjoner, tror jeg det er viktig å smelte de sammen til vår felles tradisjon. Mye av dette er vi veldig enige i, som det at juletreet skal pyntes lillejulaften, men ikke tennes før julaften. Jørgen ønsker at pakkene skal under treet julaften, mens jeg vil ha de inn lillejulaften. Selvpining som Jørgen så fint kaller det ;o) Tror kanskje jeg er den som pines mest ;o)
Jørgen har nektet meg tradisjonen med å åpne en pakke på formiddagen, er vist så gammel at jeg skal greie å vente nå ;o) Men uttrykket "Som et barn på julaften" passer godt til meg, jeg er nemmelig akkurat det ;o)!
Når vi er i hjemme julaften er vi alltid på kirkegården og tenner lys, noe som er en fin tradisjon.

Dette ble et langt og bildesløst innlegg, og dersom du leeeeste hele greia, ja, da sier jeg takk for det!
Sender denne utfordringen videre, og håper at så mange som mulig tar seg tid til å skrive:)!
Og Aina: Supert at du kom på herre, var jo råarti å skriv:)!



15.12.2010

Livet som pendler!

Siden jeg er en av de såkalte pendlerne har jeg lenge fundert på å blogge litt om akkurat det.
4 dager i uka pendler jeg 4,3 mil en vei, noe som vil si 8.6 mil hver dag og 34 mil i uka.
Jeg beregner 1 time hver vei, siden det desidert verste jeg vet er å komme for seint.
Det vil igjen si 2 timer pr. dag, og 8 timer i uka. Jeg bruker sjelden ei time, men sirkumsarium 40 minutter, men føret har alt å si!
Og siden vi har en 8 timers arbeidsdag bruker jeg en hel arbeidsdag på pendlinga mi, og dermed så har jeg meget god samvittighet for å jobbe 80%, og ha onsdagene fri.
Jeg kjører jo inn denne dagen på ei uke ;o)
Mye kan sies om livet som pendler, de fleste tenker vel at jeg gidder.
Men så har det seg slik at dersom jeg skal ha en jobb jeg pendle til Namdalseid, det er nemmelig ingen ledige jobber her i Osen.
Og jobb må man ha.
Osenfjellet er min arbeidsvei, og jeg tror jeg kan si at jeg kjenner hver hump over fjellet. På vinteren møter man forskjellig føre, og siden min kjære samboer brøyter vet jeg så og si alltid hvordan veien er. Og så lenge jeg vet går alt så mye bedre!
Såklart kunne jeg fokusert på alle de negative sidene ved denne pendliga, for belive me, de er der!
MEN da hadde denne pendlinga blitt så utrolig mye værre enn den egentlig er.
Osenfjellet har faktisk mye å by på, om man kan si det slik.
Når solen er på vei opp og øynene er bittebittesmå siden man måtte stå opp kl. 5.00 er det utrolig fint!
Det samme når trærne henger fulle av snø over veien. Da kommer julestemninga for fullt!
Elg kan man ofte se, mus som piiler over veien, og reinsdyr.
Bilde er lånt fra Google, det er nemmelig få lyktestolper over fjellet ;o)

I går var det ikke langt ifra at jeg fikset reinsdyrsteik til hele familien og noen til da jeg var på tur hjem i 11.tida på kvelden. Plutselig var det en hel flokk mitt på veien, og det var snakk om cm før vi møttes på virkelig nært hold.


Men poenget med dette innlegget var at så lenge man fokuserer på det positive så går faktisk alt bra, tilogmed pendling over Osenfjellet!

Ha en fin dag!


08.12.2010

Ståltråd

Inspirert, og ikke minst imponert over sin Tante Tove prøvde jeg meg på noen engler av ståltråd.
Og belive it or not, det var sannelig enkelt!


Så etter en liten omdekorering i gangen, som Jørgen helt sikkert blir superimponert over ble englene hengende der.
Etter bildetaking ser jeg så klart at det så litt rotete ut, så det blir helt sikkert litt omplassering igjen. Kjenner jeg meg rett...

Det gamle vinduet fikk komme inn i varmen i går, etter å ha stått ute hele sommeren.
Og det ble sannelig fint ute i gangen!
Vi skal til Steinkjer i dag, så jeg satser på å finne en julekrans eller noe slikt som også skal få en plass i det gamle vinduet.




06.12.2010

Jul i skomakergata!

 Verdens kosligste barnetv.
Satser på at denne kommer til neste jul, DA ska jeg være fornøyd da!



04.12.2010

Pap'a, Aim kåmming håvm!

Frøken Rasmussen tar med seg snippveska og setter kursen mot Paradis, og for de som måtte lure; Vakre Vik i Flatanger!
Frøken Rasmussen oppdaget plutselig at det ikke var mange helgene igjen til jul, og siden verdens søteste lillelillesøster også er hjemme var det bare å pakke veska og ta turen hjem.
Satser på masse familiekos og en real dose avslappning!
Ha ei flott helg!


01.12.2010

Favorittkroken og vottestrikking

Du vet det er kaldt når du våkner og frostrøyken siver ut av munnen.
Da er det på tide å stå opp, selv om klokka er halv 8 og du har fridag.
Siden ovnen har vært i flittig bruk de siste dagene, var det også desverre på tide å ta ut asken.
Det er noe jeg ikke er mer en passe glad i, derfor har den en tendens til å ta overhånd inne i ovnen før jeg moter meg opp å tar den ut.
Det betyr også at jeg støver ned alt rundt meg, og må både støvsuge og tørke støv etterpå.
Altså, det var jo heelt sikkert ikke behov for verken støvtørking eller støvsuging før jeg skulle ut med aska... Eller...
Når man akkurat har fått opp øynene og må ut i -17 grader, ja da våkner man for å si det mildt!
Iskald helt inn til margen fikk jeg ut denne ska i en utrolig fart, og fikk fyr i ovnen. Men selv 3 timer etter opptenning ble det ikke varmt i stua.

Kanne nr. 2 med kaffe ble påbegynt, og jeg måtte ut etter ved. Brr...
Men så, etter at jeg nesten ikke fikk igjen døra på ovnen ble det endelig varme. Kanksje det er det som kalles sprengfyring?

Så halve dagen i dag er tilbringt på min favorittplass i stua, med kaffe, blader og strikking lett tilgjengelig.
Ingenting er så nydelig som å sitte nesten oppå ovnen og bare kose seg.

 Her går det som dere ser i votter for tiden. Fire par ferdig tovet, der et er gitt bort til en frossen kollega på Eide, to stykk venter på toving, mens ikke mindre en fire votter venter på en partner.
Greit med strikking der man ikke trenger å konsentrere seg å bare kan strikke ivei.
Ønsker du oppskrift på disse superenkle MadebyMaiken-vottene?
Gi beskjed :o)!