Mine juletradisjoner

Aina har kommet med ei utfordring om å skrive om juletradisjoner, så here we go:

Mine juletradisjoner fra jeg var lita og søt er så mangt.

Først har vi julebomm. Leenge før desember kom lagde vi sammen med pappe ei eske, gjerne i papp som vi hadde sølvpapir på, og pyntet med klistremerker. Her samler vi godteri som vi skulle ha i jula.

Det var hårda bud, og neesten alt lørdagsgodteriet ble gjemt i denne esken.

Det var viktig å holde oversikt over hva man hadde, spesielt med ei lillesøster i nærheten.

Eller var det kanskje lillesøstra som måtte passe på storesøstra? ;o)

Den siste julebommen jeg lagde har jeg enda, den er i tre, med klistremerkepynt. Selvlagd vell og merke, og denne skal tas godt vare på. Den ligger sammen med julepynten så bilde blir det desverre ikke.

Deretter har vi juleverksted.

Vi lagde alltid masse julepynt hjemme sammen med mamma og pappa. nisser og snømenn og andre underlige figurer som vi trodde hadde noe med jula å gjøre.

På barneaskolen lagde jeg en dompap av garn, og den har mamma enda. Det blir ikke jul uten at "Dompap" er fremme, ja for han heter faktisk det.

Juletreet har også stor betydning for mine tradisjoner. Da jeg var lita dro vi alltid ute på juletrehogsttur hele familien. Bestefar, pappa med hele hurven, tanter og onkler med alle sine. Vi var litt av en gjeng!

Skogen ble finkjemmet, vi grillet og drakk masse kakao.

Jeg husker at jeg alltid syntes at Onkel Franken fant det fineste juletreet, og at de alltid pyntet det så fint.

Vi barna fikk ogs egent juletre på rommene våre, som vi fikk pynte selv.

Mamma og pappa pyntet treet i stua, og dette ble gjort etter at vi la oss. Med spenning i heele kroppen var det ikke sjeldent at vi sto opp aaalt for tidlig fordi vi gledet oss sånn til å se juletreet.

Det å legge seg før juletrepyntinga har jeg faktisk gjort hele tiden når jeg har vært hjemme. Det er liksom litt stas med det :o)

Julaften var den lengste dagen i hele året. Alle pakkene lå å fristet under treet, og ventetida ble lang!!

Vi fikk en pakke på formiddagen slik at vi kanskje skulle mase litt mindre resten av dagen. Tror kanskje ikke dette funket som de ønsket!

Familie er viktig i jula, og lille julaften er det alltid kveldsmat hos bestemor og bestefar. Hele familien samles, og koser seg sammen.

Det samme gjelder 1. juledag, da bestemor lager et herremåltid for alle.

Da mamma og pappa flyttet fra hverandre hadde vi to julekvelder. Enten til mamma først, og så til pappa, eller omvendt. Dette ble det slutt på, det ble pakkeåpning julekvelden, annenhvert år.

Det er egentlig i jula man merker det best dersom foreldrene ikke bor sammen, man går liksom glipp av noe.

Julenisse var også viktig for meg. Spennende, men også utrolig skummelt.

Vi gikk i spenning hele dagen, og ventet på at det skulle banke på verandadøra. 

Da han endelig kom var det med skrekkblandet fryd vi fikk pakke, fortalte at vi faktisk hadde vært snille, og ga nissen en klem. Den stakkars nissen fikk ganske så sikkert mange nervøse klemmer akkurat den kvelden.

Juletrefest hos bestemor og bestefar hadde vi også hvert år, med en stor familie kan man lett ha sin egen juletrefest. Vi gikk rundt juletreet, sang, hadde leiker, og ventet atter en gang på denne nissen :o)!

Disse tradisjonene fra jeg var lita er noe jeg ønsker å videreføre til mine barn, når den tid kommer. 

Men siden vi også er to med hver våre tradisjoner, tror jeg det er viktig å smelte de sammen til vår felles tradisjon. Mye av dette er vi veldig enige i, som det at juletreet skal pyntes lillejulaften, men ikke tennes før julaften. Jørgen ønsker at pakkene skal under treet julaften, mens jeg vil ha de inn lillejulaften. Selvpining som Jørgen så fint kaller det ;o) Tror kanskje jeg er den som pines mest ;o)

Jørgen har nektet meg tradisjonen med å åpne en pakke på formiddagen, er vist så gammel at jeg skal greie å vente nå ;o) Men uttrykket "Som et barn på julaften" passer godt til meg, jeg er nemmelig akkurat det ;o)!

Når vi er i hjemme julaften er vi alltid på kirkegården og tenner lys, noe som er en fin tradisjon.

Dette ble et langt og bildesløst innlegg, og dersom du leeeeste hele greia, ja, da sier jeg takk for det!

Sender denne utfordringen videre, og håper at så mange som mulig tar seg tid til å skrive:)!

Og Aina: Supert at du kom på herre, var jo råarti å skriv:)!